Dampsperre

En dampsperre skal kunne gi både en diffusjonstetting og lufttetting, og skal ligge på den varme siden av isolasjonen. Dampsperren bør ha en vanndampmotstand på minst 50·10⁹ m² sPa/kg, eller ekvivalent luftlagtykkelser s_d≥ 10 m.

Vanndamp kan trenge ut i konstruksjonen enten ved konveksjon (vanndamp som følger med luften gjennom utettheter i konstruksjonen) eller ved diffusjon (vanndamp som transporteres pga forskjell i luftens vanndampinnhold). Vanndamp vil i praksis kondensere mot kalde og tette overflater, og vil kunne gi mugg og råteskader på organiske materialer som treverk. 

Om vinteren vil det bli overtrykk i øverste del av bygningen, mens det normalt vil være undertrykk i nederste del. Det betyr at luft suges inn gjennom utettheter i nedre del og trykkes ut gjennom utettheter i øvre del. Det er viktig at det unngås perforering av dampsperren ifm. tekniske installasjoner, og at alle skjøter er nøye utført med omlegg og bruk av klemlister, og gjerne bruk av tape, spesielt i øvre del av bygget hvor fukten vil kunne kondensere når den går ut i konstruksjonen. 

Det er også viktig å følge prinsippet om å bygge opp konstruksjonen med størst dampmotstand på den varme siden (mot oppvarmet rom), og avtagende utover i konstruksjonen. 

I uoppvarmede og tidvis oppvarmede bygninger som hytter, uthus og lignende, kan dampsperren i veggen erstattes med et vindtett lag inn mot rommene. Det innvendige lufttette laget bør normalt ha en dampmotstand som er minst 10 ganger større enn samlet dampmotstand på kald side. Det er også viktig at bygget ikke oppvarmes før dampsperren er montert. 

Der det skal legges skjulte anlegg (el-rør) kan dampsperren med fordel trekkes inn i konstruksjonen, slik at rørene kan gå på innsiden av dampsperren for å unngå gjennomhulling av denne. Det skal være minimum 3 ganger så mye isolasjon på den kalde siden av dampsperren som på den varme siden for å unngå kondensering. Ved 50 mm utlekting på innsiden av en vegg eller et tak, betyr dette minimum 150 mm isolasjon på utsiden (kald side) av dampsperren.

Dampsperre må velges blant annet ut fra en helhetsvurdering av bygningens innvendige luftfuktighet og temperatur. Den mest vanlige dampsperren er PE-folie, men det kan også være aktuelt å benytte asfalt takbelegg eller PVC-takfolie - spesielt ved fuktig inneklima i underliggende lokaler og rom.

Dampsperren skal i tillegg til å redusere fukttransport ved diffusjon også hindre luftlekkasjer som kan føre til problematiske fuktskader. For å oppnå et lufttett sjikt skal skjøter utføres nøye.

For å beskytte dampsperren for unødig tråkk og muligheter for å lage rift eller hull, er det blitt mer og mer vanlig å legge dampsperre over det første laget med isolasjon som vist på enkelte skisser.

Generelt kan man holde seg til regelen om at maks. 1/4 -1/3 av den totale isolasjonen skal ligge under dampsperren.

Vi henviser også til TPF informerer, informasjonsblad nr. 7 «Dampsperrer i tak» som finnes på https://tpf-info.org/.

Dampsperren skal ha min. 150 mm overlapp. Vertikale skjøter klemmes mot stender og tapes. Overgang mellom vegg og tak klemmes mot toppsvill med en tynn list, som siden kan skjules av taklist. Vindsperren skal også bidra til lufttetthet og skal utføres med så få skjøter som mulig og klemmes med sløyfer i skjøter og avslutninger.

Tak: 

For takkonstruksjoner er det viktig at dampsperren er plassert tett mot isolasjonen for å skape lufttetthet i isolasjonen. Nedlekting med for eksempel elektrikerlekter bør gjøres under dampsperren. 

Yttervegg: 

I ventilerte lette ytterveggskonstruksjoner er det viktig at både det vindtette laget utvendig og dampsperren innvendig er plassert tett mot isolasjonen for å skape lufttetthet i isolasjonen. Hvis det kommer luftstrøm gjennom isolasjonen vil det nedsette isolasjonsevnen og dermed kunne skape kuldebroer og en kaldere veggoverflate som følge. 

I ventilerte tunge ytterveggskonstruksjoner er det viktig at isolasjonen ligger tett mot bakmuren for å skape lufttetthet i isolasjonen og dermed unngå nedsettelse av isolasjonsevnen og risiko for kuldebroer. Dermed unngås en kald bakmur. 

Krypekjeller: 

I etasjeskiller mot kryperom skal det ikke benyttes dampsperre. Lufttettingen ivaretas da av en vindsperre. Dette kan gjøres på undersiden hvor vindsperren klemmes til bjelkesidene med en klemlist, samt at det legges stubbloft på undersiden. Det er viktig at isolasjonen ligger godt opptil gulvet for å unngå luftsirkulasjon og kalde gulv.