Fukt i konstruksjoner

Etter et regnskyll hvor isolasjonsplatene ser våte ut, er det kun de ytterste få millimeterne som er blitt fuktige. Innenfor er isolasjonen like tørr, og isolasjonsplatene bidrar ikke til fukt i omkringliggende materialer. Impregnert Rockwool steinull er vannavvisende og opptar kun vann dersom det presses eller trykkes inn i materialet,noe som sjelden eller aldri oppstår under normale forhold. Når trykket opphører forsvinner vannet, og materialet tørker igjen. Dermed gjenopprettes materialets opprinnelige isolasjonsevne.

Dampsperren består normalt av en polyetenfolie med 0,20 mm tykkelse. I kompakte tak kan det være aktuelt med dampsperre av andre materialer. De mest aktuelle er asfalt takbelegg med stamme av glass- eller polyesterfilt eller takfolier av polyvinylklorid (PVC).

Dampsperren må velges i forhold til en helhetsvurdering av bygningens bruk, innvendige luftfuktighet og temperatur, innvendig lufttrykk under taket, type bæresystem og uteklima.

Det henvises generelt til Takprodusentenes Forskningsgruppe - www.tpf-info.org – TPF informerer nr. 7 , ” Dampsperrer i tak”.

I betongtak er selve betongdekket i visse tilfeller en tilstrekkelig dampsperre som f.eks. plasstøpte betongdekker og elementer, hvor alle skjøter og sammenføyninger er tilstrekkelig tettet. For sikkerhets skyld anbefales det at man alltid bruker en dampsperre, også i betongtak.

På profilerte stålplatetak, både med og uten perforering, anbefales det at man alltid bruker dampsperre.

På bærende tak av tre skal det alltid brukes en dampsperre og den skal plasseres på oversiden av trekonstruksjonen.

Kompakte tak er fuktteknisk en ukomplisert og sikker løsning i forhold til kalde tak forutsatt at man benytter en effektiv dampsperre. Man skal dog være oppmerksom på at evt. fukt i taket lett blir sperret inne mellom en diffusjonstett dampsperre og et tett takbelegg.

Det har ofte vært spørsmål om hva som skjer med isolasjon og kompakte tak når fukt har kommet inn i isolasjon i byggeperioden.

Store nedbørsmengder høsten 2000 aktualiserte temaet innebygd fuktighet i kompakte tak. Mange tak ble beordret tekket selv om det regnet. Dette ga en unik mulighet til å undersøke eller få bekreftet hva som skjer.

Takprodusentenes Forskningsgruppe (TPF) med SINTEF Byggforsk som utførende har i et prosjekt siden 2002, gjennomført en feltundersøkelse i 3 faser på 12 tak for å se hvordan kompakte tak oppfører seg når det er kom- met fukt inn i byggeperioden. De utvalgte takene var plukket ut av prosjekter hvor man visste det var tekket inn store mengder fukt fra kontinuerlig regn. Nærmere data finnes i rapport fra SINTEF Byggforsk.

Konklusjonen i rapporten fra undersøkelsene etter 3. fase var blant annet at svært mye av innebygd fukt var tørket ut og mye allerede etter 1 1/2 år. Konklusjonen var at kompakte tak hadde en god selvuttørkende evne. Målt fuktinnhold i isolasjonen var < 0,2 %, noe som ikke har isolasjonsmessig betydning. Biologisk aktivitet hadde forekommet i begrenset omfang men avtatt etter hvert som taket ”tørket” ut. Nærmere data finnes i rapport fra SINTEF Byggforsk.

I forbindelse med rehabilitering av varme tak vil det alltid lønne seg å etterisolere. I tillegg til de energimessige fordelene får man samtidig forbedret de fukttekniske forholdene i taket.

Før rehabiliteringen er det viktig å sikre at den gamle takisolasjonen er tørr og at den gamle tekningen,av hensyn til eventuelt inntrengende fukt,er tett. Hvis man ikke er sikker på tettheten bør gammel isolasjon og tekning tas bort og det bør legges en ny dampsperre. Dersom gammelt tak benyttes videre, bør man forsikre seg om at minst 2/3 – 3/4 av isolasjonen ligger over gammel taktekning dersom denne blir diffusjonssperren.