NS-EN 12828 angir maksimale energitap som tillates fra anlegget. Det deles inn i seks kategorier – Isoleringsklasser – hovedsakelig avhengig av driftstemperatur, omgivende temperatur og driftstimer pr. år. Desto høyere klasse, jo strengere krav.
| Varmeanlegg | |
| Fordelingsledninger og utstyr i oppvarmede rom | Klasse 3 |
| Fordelingsledninger og utstyr i uoppvarmede rom | Klasse 4 |
| Varmt tappevann | |
| Fordelings- og sirkulasjonsledninger i oppvarmede rom | Klasse 4 |
| Fordelings- og sirkulasjonsledninger i uoppvarmede rom | Klasse 5 |
| Ventilasjonsanlegg | |
| Tilluftkanaler i oppvarmede rom | Klasse 1 |
| Tilluftkanaler i uoppvarmede rom | Klasse 3 |
Finn isolasjonsklassene i PDF dokumentet "Den lille VVS" ved å klikke på linkene til den enkelte klasse ovenfor.
Se skjemaet på side 50 og 51 i "Den lille VVS", som gir en rask oversikt over sammenhengen mellom varmetap, temperatur og isolasjonstykkelser. I skjemaet har vi tatt utgangspunkt i ROCKWOOL Universalrørskål. Mer utførlige beregninger, også for andre produkter, kan gjøres med ROCKTEC.
Det er forutsatt isolert oppheng.
Til beregninger for uisolerte deler av varmeanlegg kan disse verdiene i praksis brukes:
| Temperaturforskjell – rom-rør (°C) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Rørdiameter | 20 | 40 | 60 | 80 | 100 |
| 18 mm | 14 | 32 | 53 | 76 | 102 |
| 22 mm | 16 | 38 | 63 | 91 | 123 |
| 28 mm | 20 | 47 | 78 | 113 | 152 |
| 35 mm | 25 | 57 | 95 | 138 | 185 |
| 42 mm | 33 | 69 | 114 | 685 | 222 |
| 48 mm | 33 | 77 | 128 | 185 | 250 |
| 60 mm | 38 | 93 | 155 | 225 | 303 |
| 76 mm | 50 | 114 | 190 | 276 | 373 |
| 89 mm | 57 | 131 | 218 | 317 | 428 |
| 102 mm | 64 | 148 | 245 | 357 | 482 |
| 114 mm | 71 | 163 | 271 | 393 | 531 |
| 140 mm | 85 | 195 | 324 | 471 | 637 |
| 169 mm | 100 | 229 | 380 | 553 | 748 |
| 219 mm | 126 | 289 | 481 | 700 | 947 |
| Plana ytor m2 | 179 | 419 | 705 | 1037 | 1415 |
| Innendørs plassering, omgivelsestemp. 10 °C. Fri konveksjon. ”Sorte rør”. Ved heltidsdrift med konstant temperatur. | |||||
Merk: De faktiske energitap kan avvike mye i forhold til det som er angitt i tabellen, avhengig av rørets plassering, overflate etc.
En god tommelfingerregel Varmetapet fra 1 meter uisolert rør er ca. 10 ganger større enn varmetapet fra 1 meter isolert rør (gjelder for 60 mm rør, 80 °C, isolert i klasse 2).
Husk:
En vesentlig faktor i begrensningen av varmetapet fra varmeanlegget er en effektiv isolering av ventiler og flenser. Se eksemplene nedenfor:
Eksempler: Varmetap fra uisolerte ventiler
En uisolert 4” ventil, 100° C
Varmetap fra uisolerte flenser
En uisolert 4” flens, 100° C
|
Kilde: Verein Deutsche Ingenieure, O.Ing Morisse, 1985
Ventiler og flenser bør isoleres med f. eks. ventilkapper eller spesiallagde puter.
OBS!
Hvis ventiler og flenser er uisolerte, kan varmetapet fra disse lett overstige varmetapet fra hele resten av et godt isolert anlegg.
Eldre bygg har ofte kun 15-20 mm isolasjon på sentralvarme- og varmtvannsrør i f. eks kjeller eller krypkjeller. Å etterisolere disse rørene er en svært god investering.
Isolerer man utenpå den eksisterende isolasjonen med 20 mm ekstra, oppnår man følgende besparelser:
| Beregningseksempler, uoppvarmede rom: | ||
|---|---|---|
| Sparer 4,0 l olje/år pr. lm. | |
| Sparer 5,3 l olje/år pr. lm. | |
| Sparer 6,0 l olje/år pr. lm. | |
Med den nåværende oljeprisen (primo 2014) sparer man:
På 21 mm rør: 48 kr. /lm. i året.
På 28 mm rør: 63 kr. /lm. i året.
På 34 mm rør: 72 kr. /lm. i året.
Det kan godt være snakk om enda større besparelser, da det kommer an på kvaliteten på den nåværende isolasjonen
Ved heltidsdrift med konstant temperatur.
Reduser CO2 utslippet samtidig
Termisk isolering av varme rør
